Noen har kanskje fått med seg at Aftenbladet, og i neste omgang en rekke andre medier, skriver om Impuls i dag. Det er flott – men reiser kanskje også noen spørsmål. Her er et innlegg som er sendt til Aftenbladet som respons:
Vil lære av tilbakemeldingene
Impuls har de siste to ukene samlet over 3500 tenåringer til konferanser her i Stavanger og i Trondheim, og har mandag 7. februar også inntatt Aftenbladets forside. Vi feirer møtet med tenåringer som sier de vil følge Jesus, gir over 435 000 kroner til bistand og misjon, og på forskjellige måter viser både livsglede og ønske om å bety en forskjell.
Vi synes også det er flott at Aftenbladet dekker Impuls konferansen. Mandagens artikkel griper særlig fatt i et seminar om bønn for syke, og har en grei gjengivelse av dette. Vi innser at oppslaget kan reise spørsmål, og vil derfor gi noen innspill til samtalen.
Bønn for syke, og vitnesbyrdet om helbredelser, er ikke noe nytt. Det har fulgt kirken siden begynnelsen. I Bibelen møter vi en Gud som oppsøker vår verden for å gjenopprette og gjøre sin kjærlighet tilgjengelig. Et av mange uttrykk for dette er nettopp at mennesker settes fri fra sykdom og smerte. Vi tror ikke at dette er noe som kun skjedde i bibelsk tid, men at det også er noe vi kan be om her og nå. Derfor er bønn for syke en naturlig del av IMI Kirkens liv.
Vi gjør ikke krav på å forstå alle sider ved dette, eksempelvis hvorfor noen – men ikke alle – blir helbredet. Og vi hevder ikke selv å kunne helbrede noen, men vi tror Gud kan. Vår brann er å gjøre Guds godhet tilgjengelig for mennesker rundt oss. Derfor ønsker vi å la bønn til Gud og praktisk omsorg høre sammen i vårt møte med menneskers utfordringer.
Så vet vi at mange mennesker ikke uten videre oppsøker våre menigheter. Men vi har også erfart at dette ikke alltid betyr at man ikke ønsker å ha noe med Gud å gjøre, eller ikke er åpen for å be om Guds hjelp når livet er utfordrende. Derfor leter vi etter måter folk kan møte Guds godhet på der de er. Å være tilstede i byen, for å be for mennesker, er ett av flere uttrykk for dette.
Vi tror ikke at muligheten til å be for mennesker har noen aldersgrense. Men vi er oppmerksom på samlingen av mange unge mennesker, som kan ha ulik modenhet både i forhold til tro og liv, krever ryddige former. La oss først gi noen presiseringer av hva som skjedde ved dette seminaret:
- Deltagelse på seminaret var helt frivillig, og skjedde paralellt med en rekke andre alternativer. Omtrent 200 tenåringer valgte å delta.
- Undervisningen presiserte at dette handlet mer om å velsigne folk, enn helbredelsen i seg selv.
- Ungdommene møtte først en grundig bibelsk undervisning om temaet, og praktisering seg i mellom, før de som ville fikk anledning til å være med en tur ut. Selve sesjonen i sentrum varte i 45 minutter.
- Ingen tenåringer ble sendt ut alene, men i grupper, sammen med noen som hadde gjort dette før.
- Vi tar til oss synspunktene om at hensynet til de yngste tenåringene kunne vært bedre ivaretatt, og ønsker å la oss korrigere av dette. Vi vil lage nye, og bedre rutiner, på dette området til neste gang.
Det gjør inntrykk når flere tusen tenåringer viser at de vil la Jesustroen sin bety en positiv forskjell i verden rundt seg. Det er vårt viktigste fokus på Impuls. Seminaret om forbønn for syke er en av mange muligheter vi har for å hjelpe dem på veien.
Martin Cave
pastor, IMI Kirken
Halvor Lindal
daglig leder, Impuls
ida eik 14 år
1 år siden
Jeg eeeelsker at Impuls får litt opmerksomhet i media. Forhåpentligvis hører flere folk om det!
Saken: Jeg er kun 14 år(ble det på lørdag)og var med på helbredings seminarene. Angrer ikke ett sekund på at jeg ble med! Det å be ute i offentlighet ,der alle så det (folk synes sikkert at vi så passe dumme ut)var fantastisk. Gud helbreda jo folk!!! Det var veldig bra, jeg og en veninne som er like gammel som meg gikk rundt med 2 voksne menn,så vi gikk absolutt ikke alene. Jeg var med på impuls A da og da var jeg faktisk bare 13 år. Håper at jeg kan vere med neste år også!
AMAAAAAZING!