Under Impuls-konferansen i Stavanger, 2010, kunne man finne et rom navngitt «Livingroom». Vi satte oss ned i sofaen med Ellen Høysæter (23), som var ansvarlig for dette rommet, for å få litt bedre tak i hva dette rommet dreide seg om. Til daglig studerer Ellen jus ved universitetet i Bergen.
«Livingroom» har betydningen stue på norsk – er dette rommet rett og slett en stue?
- Ja, på mange måter er det en stue – navnet er ikke tilfeldig valgt. Ser man seg rundt her, finner man den del typisk stueinventar, som sofaer, saccosekker og kunst.
Men hvor har det blitt av TV’en? Den er vel like typisk som sofaer og saccosekker?
- Dette er en annerledes stue – i motsetning til en vanlig stue, som er en møteplass mellom mennesker og ofte mellom mennesker og en tv-skjerm, er dette en møteplass mellom mennesket og Gud. Vi ønsker at «Livingroom» skal være et rom som legger til rette for hvile og fokus på Gud.
I tillegg til sofaer så er det også madrasser og tepper her – legger dere ikke da opp til at folk kommer inn her og sover? Kan ikke deltagerne sove når de kommer hjem?
- Det er sant at man fort kan sovne ved å legge seg nedpå litt, men jeg tror at å være i Guds nærhet preger en uansett, våken eller ei. Det er som å være ute i solen – man blir preget, blir brunere, uansett om man er våken eller sover – uansett tilstand.
Finnes det noe som står i Bibelen som tilsier at man burde ha et «Livingroom»?
- Absolutt, blandt annet så står det i 2. Kor 3,17 at «hvor Herrens Ånd er, der er frihet» og videre i vers 18 står det; «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd» – altså vi blir forvandlet, som vi blir i solen. Salme 23 sier noe om at Gud lar osshvile oss ham: «Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft».
Du holder jo til i Norkirken i Bergen til vanlig – Hvordan endte du opp med å ha ansvaret for «Livingroom» her på Impuls i Stavanger?
- For det første ble jeg jo spurt, men for det andre så ble jo antakelig spurt fordi jeg har erfaring med et «livingroom»-opplegg i menigheten min, Norkirken, som har vært veldig fruktbart. Man merker at det det har gjort noe med menigheten – en større sult etter mer av Guds nærhet, fordi vi har erfart hvor mye bra Guds nærhet fører med seg.
Hvis man etter Impuls i Stavanger kommer hjem og savner «livingroom» – hva gjør en da? Kan man ha et slik rom hjemme eller i sin egen menighet?
- Helt klart! Det er ikke noe vanskelig heller. Det skal ikke mye til – poenget er å ha et sted som hjelper en å rette fokus på Gud, ved være kreativ, hvile, ligge, sitte, sove…det kan være mye. Det handler om deg og Gud.








februar 3rd, 2010 → 2:01 am @ Tore Kulleseid
0